2019 nærmer seg slutten med stormskritt og snart er det tid for ribbe og julenisse før vi avslutter året med Champagne og fyrverkeri. Men før vi kommer så langt så må vi slite oss gjennom årets verste helg. Når jeg sier «vi» så mener jeg alle oss med tilknytning til Oslo og især oss som følger Oslo’s Stolthet Vålerenga.

Hva gjør denne helgen verre enn andre helger lurer du kanskje nå? De fleste helger ender jo som oftest dårlig når man har valgt å følge denne klubben. Det som gjør denne helgen spesielt ille er Cupfinalen, en finale som går av stabelen uten at Enga er representert, ikke det at det er veldig uvanlig men like fullt irriterende, aller mest irriterende er det at siden vi ikke spiller så møtes to lag fra grisgrendte strøk til match søndag. I årets finalen møtes visst Viking og Haugesund, to lag som interesserer meg midt i ryggen, eller egentlig litt lenger ned, men det tør jeg ikke skrive i frykt for å støte noen. Cupfinale mellom disse lagene hadde vært helt ok det hvis de ankom Oslo søndags morgen og forlot Oslo søndag kveld, men nei da, her invanderes byen allerede fredag av folk med rar dialekt og enda rarere hatter. Byens utesteder fylles av folk som egentlig hater Oslo, men som mer enn gjerne drikker øllet vårt og tafser på damene våre. Det lille som er positivt er at disse rare menneskene ikke beveger seg langt unna Karl Johansgate, de holder seg til kjente steder som Scotsman, Egons og Hard Rock Cafe, steder en oslogutt med respekt for seg selv aldri setter sine ben, hvis det ikke er for å peke på og le av bønder på storbyferie.

Selv var jeg så dum og urutinert at jeg avtalte kinobesøk med unga akkurat denne lørdagen så jeg måtte trenge meg gjennom horder med folk med klovnehatter som enten stinket olje eller måkebæsj og når man i tillegg til all denne elendigheten må høre julesanger på panfløyte da er helvete komplett.

Så min bønn til Norges Fotballforbund må være at cupfinalen gjerne kan spilles på Svalbard.

Takk for meg og god helg.