Bokanmeldelse av boken «Revy» av Reidar Jäger.
Da er det på tide med en aldri så liten bokanmeldelse igjen, siden jeg kun anmelder bøker skrevet av folk jeg kjenner privat så blir det lenge mellom hver gang.
Denne gangen har altså turen kommet til boken Revy av Reidar Jäger. Reidar er en god venn fra oppveksten på Vestli og da spesielt gjennom det som antagelig var verdens beste fotballag nemlig Vestli IL.
Om boka
En svært uvanlig diagnose. Flaks og uflaks. En desperat kamp om å få leve. Får vi alle som fortjent, eller handler det om tilfeldigheter og å være høylytt nok?
I 2011 fikk Reidar Jäger en ekstremt sjelden og dødelig krefttype. Underveis i behandlingen begynte han å føre dagbok om opplevelsene sine. Samtidig begynte han å drømme om fortiden.
Med glimt i øyet forteller Reidar om sitt møte med norsk helsevesen – på godt og vondt. Det er en fortelling om sykdom og død, men mest av alt om livet.
Sitatet over er forlagets beskrivelse av boken, en beskrivelse som viser seg å passe bra.
Siden jeg har kjent Reidar i mange år så var forhåpningene høye, Reidar er i tillegg til å være en av de mest oppegående personene jeg vet om også en de morsomste. Reidar har alltid hatt en fantastisk fortellerevne og et veldig godt språk. Jeg var også spent på hva han hadde skrevet om barne og ungdomsårene på Grünerløkka og Vestli, For det er ikke å stikke under en stol at vi hatt mye moro opp gjennom årene, så det var som sagt med store forhåpninger jeg bladde meg frem til side en.
Det tok ikke mange sidene før jeg forstod at dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg, man vil jo gjerne vite hva som kommer. Boken er på en måte delt i to, den handler selvfølgelig mest om kampen mot kreften, men gir også et innblikk i forfatterens liv, både nåtid og fortid, og både på godt og vondt. For at det til tider er en trist bok er ikke til å komme bort fra, spesielt de kapitlene som handler om foreldrene og forfatterens forhold til både mor, far og besteforeldre. At dette var og er en familie med sterke bånd er det ingen som helst tvil om.
Som en motvekt til det alvorlige i boken så kommer forfatterens tilbakeblikk på oppveksten som et lite, men et nødvendig avbrekk fra elendigheten, noe som gjør at boken aldri går over til å bli sutrete og hvor selvmedlidenheten aldri får ta overhånd.
Boken retter også et kritisk blikk mot norges helsevesen, et helsevesen vi ofte tror er helt i verdenstoppen, noe som boken med tydelighet viser ikke er tilfelle, ihvertfall ikke når det gjelder kreftbehandling. Boken er også både informativ og lærerik når det kommer til kreft og kreftbehandling.
Uten å røpe for mye av bokens innhold, for dette er en bok man bør lese selv, så kan jeg si at boken bringer frem både latter og tårer og er skrevet på en slik måte at alvor og humor går hånd i hånd. Terningkastet må bli en klar sekser.
Boken kan bestilles her;