I kveld så benket jeg meg foran tv’n for å se et av mine favorittprogram nemlig Trygdekontoret. Kveldens tema var psykisk helse og da ble det tatt opp hvordan psykisk sykdom nærmest har blitt en motesak som nå skal deles med alt og alle. Siden dette er en sak som betyr mye for meg da jeg har en bipolar diagnose selv så tenkte jeg at jeg skulle sjekke litt rundt angående dette temaet og jeg må si jeg ble litt overrasket og litt skremt av hva jeg fant på nett. Det som overrasket meg var hvor mange bloggere/influencere det er som sliter med en eller annen form for psykisk sykdom, det som skremte meg er å se hvordan enkelte bruker sin «sykdom» til å få flest mulig lesere og følgere til bloggen sin. Jeg skriver «sykdom» fordi jeg er i tvil om hvor syke enkelte faktiskt er og hvor mye som bare er et spill for galleriet. Når jeg leser hva enkelte skriver om angsten sin og hvor ille den er akkurat i dag, for deretter i neste avsnitt legge ut om sminketips og dagens outfit så greier jeg ikke helt å ta «angsten» deres alvorlig. De som virkelig plages av angst vet at det siste man tenker på da er sminke og klær, man har mer enn nok med å komme seg opp av senga og ikke minst det å face andre mennesker, når bare det å prøve å gå i butikken krever alt man har av viljestyrke og selv da så er det umulig. Jeg blir rett og slett forbannet når enkelte på denne måten nærmest utvanner det å slite med psykiske problemer og på en måte stiller sin egen diagnose uten å vite hva de snakker om.

Jeg er helt for åpenhet om psykisk helse og jeg synes det er flott hvis enkelte influencere med sin åpenhet kan bidra til at noen faktisk kan føle seg bedre og kanskje mindre alene i sin kamp mot en psykisk lidelse, all ære til de som bruker sin påvirkningskraft på en positiv måte og kanskje til og med redder liv. Det som derimot er mindre bra er når leserne, og da spesielt unge lesere, begynner å kjenne på det å f.eks være trist og da tenke at kanskje man egentlig er depressiv siden den bloggeren man følger kanskje har skrevet om sin «depresjon» selvom man faktisk bare har en dårlig dag, man er ikke nødvendigvis depressiv selv om man er litt trist og nedfor, man må begynne å skille på følelser og diagnoser. Det motsatte er selvfølgelig minst like ille, når man faktisk sliter med en reell depresjon og noen ber deg om å ta deg sammen. Vi må ta psykisk helse på alvor og da må de som faktisk ikke har en lidelse slutte å late som bare for å få flere treff på bloggen din.

Dette er nok ikke det siste dere hører fra meg angående dette temaet.