I dag skal jeg skrive om noe ganske annet enn trening og mat, nemlig noe annet som ligger mitt hjerte nært…MUSIKK

Denne helgen har jeg jobbet litt på festival i Odalen, Odalen Rocke Festival for å være nøyaktig. Jeg har jobbet endel på festivaler og konserter i mitt liv og jeg kan med hånden på hjertet si at dette nok er den kuleste jobben jeg har hatt.
For et sted, for noen folk, for en deilig stemning og ikke minst for en musikk. For dere som ennå ikke har hørt om Odalen Rocke Festival så er det egentlig en stor hagefest som blir arrangert i hagen til Remi og Tove, her er det stort uteområde med plass til bra med folk, to scener, bar både ute og inne, toalett og dusjbygg og deres privatbolig som blir brukt som backstageområde og som overnatting for artister.
Rett utenfor området så finnes det camp både for campingvogner og telt, så alt man trenger for en vellykket festival er på plass.

Mitt ansvarsområde var denne helgen backstage, sørge for at ingen uvedkommende snek seg inn bak og også passe på at alkohol ikke ble brakt ut og inn av backstage. Jeg må si at jeg var litt spent på hvordan artistene skulle takle beskjeden om at de ikke kunne ta med seg pilsen og whiskey’n sin frem og tilbake mellom backstage og festivalområdet, med artister som Nashville Pussy, Backstreet Girls, Ronny Pøbel, ikke det at disse bandene er kjipe men de er jo glade i en pils eller tre, og et godt utvalg av artister fra inn og utland så tenkte jeg at dette kunne bli et lite problem, men for en gang skyld så tok jeg feil. Her var det ingen stjernenykker å spore, alle artistene var gull så jeg hadde en enkel oppgave på jobb.

Så litt om det viktigste nemlig musikken, tre dager med totalt 28 band, hvis jeg husker riktig, fordelt på to scener så her gikk det unna. Liker du rock, punk, litt country så skuffer ikke Odar’n deg, en jævlig bra line-up var det i år. Festivalen startet med Bostonbandet II Mostro og sluttet med norske The Dogs og mellom der så hadde vi utrolig mye bra, såpass mye at jeg føler det blir urettferdig av meg å trille terning da alle leverte glimrende konserter. Jeg skal allikevel dra frem to høydepunkter, begge fra tidlig lørdag nemlig Banjo-Kari Svendsen og bandet Smelta Bly.
Banjo-Kari har nok de fleste av oss et forhold til, særlig vi som har bikket 35 år med god margin. Det var utrolig moro å høre Pengegaloppen og andre schlagere live, Kari leverte sakene og publikum var med, allsang og stående applaus ble det jaggu også.

• 

• 

URO-bandet Smelta Bly finner vi i helt andre enden av aldersskalaen, her snakker vi om en gjeng ungdom som spiller rock, det gleder et gammelt hjerte å se at ikke alt dreier seg om VG-listeartiser men at det fortsatt er mulig å finne ungdom som liker rock. Les mer om URO-prosjektet HER, her finner du også info om muligheten til å bidra med en liten slant så håpet kan leve videre ?

Jeg kan egentlig oppsummere det hele slik;
Hvis greia di er store band på enda større scener, hvor arrangørene stort sett kun er ute etter spenna dine så har du mye å velge mellom. Hvis du derimot setter pris på band som speller fra hjertet og tupper deg i balla samtidig og hvor arrangørene er hypp på å gi deg en best mulig opplevelse så er valgene dessverre færre. Et av stedene du finner dette er av alle steder Odalen, Odalen Rock Festival gir deg alt du du ber om og litt til, til og med været er bedre her. Skal du velge kun en festival neste år så er valget enkelt.
Ta turen til Odar’n !